Dagens fangst

Jeg fikk somlet meg til byen idag, og endte opp med å kjøpe et par perfekte vårsko. Veldig standar og enkle, men jeg liker dem. Og det beste av alt, de var billige. 199 kroner.

 

En travel morgen

Pappa braste inn på rommet mitt klokken halv 8 idag morges. Enda jeg hadde satt på mobilalarmen både klokken 06:00, 06:10, 06:15 og 06:30 klarte jeg å forsove meg. Ikke en eneste liten lyd har jeg hørt. Bra gjort. Det er jo så deilig med sånne morgener hvor man har det så travelt at man bare må kaste på seg det første man finner av klær. Man rekker hverken å lage matpakke eller å sminke seg. Ikke engang tannpussen blir prioritert.

Heldigvis rakk vi sykehustimen da. Såvidt. Det gikk veldig fint. Først fikk jeg smurt en slags lim på hodet, og så koblet de på noen ledninger. Jeg slet litt med å holde øynene lukket så lenge. Når man får høre “Det er veldig viktig at du ligger helt i ro med øynene nå, så prøv å ikke bevege dem.” Da er det klart man gjør nettopp det. Jeg tenkte hele tiden “Ikke beveg dem, ikke beveg dem, ligg i ro, ligg i ro” noe som selvfølgelig bare førte til enda mer blunking enn nødvendig.

Vurderer forresten om det er på tide å heller ta i bruk vekkerklokka på bildet. Den lager muligens litt mer lyd enn mobilen min, og det er større sjangse for at jeg faktisk våkner. Om jeg ikke dør da, av hjerteinfarkt.

Spent på hvordan det er med elektroner på hodet.

Idag ringte jeg til sykehuset igjen, for å mase litt. Mamma fikk jo beskjed om at vi bare måtte ha tålmodighet og vente til henvisningen kom i posten. Jeg derimot, er drittlei av all denne ventingen, så jeg tok saken i egne hender. Etter et par telefoner frem og tilbake klarte jeg å skaffe meg en time på sykehuset. Så nå skal jeg endelig få tatt denne fantastiske EEG-undersøkelsen som alle snakker om (og som alle tror vil vise noe). Allerede på fredag faktisk. Allerede og allerede. Når jeg tenker meg om og regner litt etter så er det faktisk nesten ni uker siden jeg besvimte, og måtte sy igjen haka. Bortimot ni uker siden legen sendte henvisningen til sykehuset. Så jeg syns egentlig det var på tide at jeg fikk komme til. Jeg har som sagt ikke noe tro på at denne undersøkelsen heller kommer til å vise noe, men alle sier jeg må ta den før vi kan fortsette jakten på den mystiske drittsykdommen, eller whatever tingen jeg lider av. Så da kan jeg egentlig bare glede meg (og vente og vente) til jeg får svarene på prøven. Jehu. La oss alle håpe (ja, håpe) at den slår ut! Beklager at jeg er litt negativ idag, men sånn er det bare.

Fredagskvelden

                                                                                      Først av alt: middag. Fisk, fløtegratinerte poteter, gulrot og salat.

                                                                                          Tid for dessert.

                                                                                    Marengs, fruktcoctail og fløte

                                                                                   Fløte piskes til krem..

                                                                                     En liten smaksprøve.

                                                                                Masse, masse krem smøres ut på marengsbunnen.

                                                                                     Og så litt fruktcoctail på toppen, eller eventuelt bær.

And then: Spis til du er så mett at du nesten triller ut dørene. Det gjorde jeg.

A white feather flew from a star

De hvite fjærene i puta irriterer og stikker meg i ryggen. Derfor drar jeg ut alle som stikker før jeg legger meg. Av og til våkner jeg midt på natten av at de igjen plager meg. Det skjedde i natt.  Noe som resulterte i at da jeg våknet idag morges hadde det samlet seg mangen fjær i senga mi. Lille André syns disse var veldig fasinerende å leke med..

00:00

Hei og hopp. Jeg føler at jeg må skrive noe her. Hjernen min forteller meg at jeg bare må skrive ned hvordan dagene mine har vært. Det er nesten som en slags tvangstanke. Problemet er bare at jeg ikke har så mye interessant å komme med for tiden, da dagene mine for det meste tilbringes inne og alene. Enten på sofaen eller på rommet mitt. Idag var jeg faktisk ute på en liten trilletur med babyen da, men mer enn det har jeg ikke orket. (Les: Ikke gå tur med barnevogn i snøen.. Det er forferdelig tung og slitsomt)

Ørjan hadde bursdag idag. Han ble nitten år. Tenk det du, så gammel! Eller så er det bare jeg som er så veldig liten. Det er dumt når alle rundt meg blir så store og voksne. Nå flytter alle sammen. Hvem skal jeg sladre med når alle forsvinner vekk i fra denne byen? (Inkludert meg og da, kanskje..) Joda, Kristin kan jeg jo alltid holde kontakten med. Ringe, sende smser med og møte i helgene. Men Ørjan, han forsvinner sikkert bare vekk fra oss. Derfor har jeg og Kristin blitt enige om at vi skal være masse med han nå før han drar! Forresten, presangen han fikk av oss til jul var et gavekort på en hel kveld sammen med oss. Var ikke det en fin gave, så vet ikke jeg.

Jeg og Kristin snakker og diskuterer om Ørjan støtt og stadig. Ja, nesten hver eneste mandag når vi går hjem etter å ha dirigert barnegospel og hatt korøvlese snakker vi om han. Vi blir alltid enige om at han er en sånn perfekt person som alle bare ”må ha” i livet sitt. En snill (som oftest) og kjekk gutt som man kan snakke med om absolutt alt! Han snakker med oss om alt mulig som jeg tror få andre gutter gidder å snakke med jenter om. Så det.

                                                                                      Ja, bare se hvor populær han er!

                                                                                       Haha, looking good!

Bobler er kult

Den store daffekvelden har ankommet stua vår. Jeg sitter klistrert til tv-skjermen i kveld. Har akkurat sett Karl og co, og skal snart se frustrerte fruer. Jeg har aldri vært den personen som følger med på noen spesielle serier, men akkurat dette må jeg bare se. Jeg begynte å se på det ved en tilfeldighet. Heldigvis var pappa der den kvelden slik at han også ble avhengig. Han pleier ikke å la meg se på serier. Det er liksom alltid noe annet han bare “må” se.

Idag har jeg  ikke orket å gjøre så mye. Har ligget på sofaen i stortsett hele dag. Bortsett fra når jeg kokte poter til middagen. Da ble det kule bobler i vannet. Da jeg tok lokket av ble det ikke fult så kule bobler. Men litt søte da.

 

Yesterday

Jeg tilbringte gårsdagen med min kjære Kristin. Først var vi på Egon og spiste romantisk middag, og jeg fikk til og med en valentinesgave av min søte date. Gaven var en håndvarmer (som dere kan se på bildet litt nedenfor) noe som passet meg midt i blinken siden jeg omtrent alltid har iskalde hender både utenpå og innvendig. Etter en lang middag løp vi opp på rema for å kjøpe brus, vann og litt godteri før vi skulle på kino. Det var på dette tidspunktet vi innså at filmen vi hadde kjøpt billetter til ikke begynte før om to timer. Derfor fant vi oss en venn på rema. En fisk. (En død en vel og merke). Klokken 20:10 fikk vi beskjed om å gjøre oss ferdige med handlingen vår, for butikken var visst egentlig stengt.

Ute var det så utrolig kaldt, så vi fant ut at vi kunne ta turen innom tabernaklet siden det ikke var så alt for lenge siden møtet hadde begynt. Der satt vi en liten stund før vi måtte snike oss ut igjen midt under møtet. (For å få tid til å fylle opp et helt beger med kinogodteri før filmen begynte) Filmen vi så var “syv liv” med Will Smith.  En fin, fin film. Synes jeg, da. Alt i alt var det en veldig bra kveld! Håper dere hadde det like fint som meg :)

   

    

Sløyfer i alle slags farger

Det var Kristin som kom med den fantastiske ideen om at vi kunne lage egne sløyfe-hårspenner. Sløyfer er jo veldig fint så ja, hvorfor ikke? Og dessuten så er det perfekt til å piffe opp et ellers så kjedelige antrekk. Enda gøyere blir det når man får bestemme farge og størrelse selv. Heldig som jeg er har jeg fått vite den superhemmelige oppskriften på hvordan man lager dem, og igår laget jeg min aller første. En gul en, som ikke ble helt perfekt, men ganske så fin til å være en førstegangssøyfe! Planen min er jo å bli like flink som Kristin da. Hun gjør det både fort og fint på en gang.

 

Litt bilder fra idag

 

Litt misfornøyd og litt trøtt

Jeg benyttet den siste dagen med snø (?) til å ta ungene mamma passer på med meg ut. Plutselig fikk hun time hos legen, med lillebroren min, og måtte stikke med en gang, så her ble jeg etterlatt med alle de fire barna. Slitsomt men litt morsomt også. I kveld kommer Kristin på besøk til meg. Vi skal strikke sløyfer, og ha det litt sosialt. Begge to er litt syke, så det blir en syke-strikkeklubb. I kveld eller i morgen kommer jeg med et nytt innlegg hvor jeg skal vise dere hvordan disse hårklemme-sløyfene ser ut. Mangen er visst nysgjerrige på dem. Gled dere, for de er veldig, veldig søte!