Jeg faller, jeg faller, jeg faller

Jeg faller, jeg faller, jeg faller inn i dine armer.

Nå har jeg nettopp spist meg en god frokost. Skive med laks, faktisk. Straks har jeg planer om å rydde rommet mitt. Plutselig fikk jeg det for meg.. Ikke bare rommet skal jeg rydde, men også klesskapet, og alt det andre rotet mitt som slenger rundt over alt. Kanskje til og med pcen. Få sendt inn bilder og sånn før maskinen krasjer..  Noen ganger blir det faktisk litt ryddigere i hodet og, om man får ryddet litt rundt seg.

Slapp lørdag

Opptredenen igår gikk egentlig ganske fint. Vi hadde ikke pianisten vår med en gang, for han hadde andre ting å gjøre, så det var Kristin som måtte stille opp. Hun gjorde jobben utmerket! 

Idag hadde jeg planer om å være med tante til byen, men det kan jeg bare glemme, for resten av helgen min kommer sannsynligvis til å fortsette slik:

Så før jeg hiver meg ned på sofaen igjen, vil jeg bare komme med en liten oppfordring. I kveld klokken 20.30 syns jeg alle skal slukke lysene i huset sitt, for å vise at de bryr seg om miljøet. Det skal i hvertfall jeg, selv om mamma kommer til å lage et stort nummer ut av det. Hun hater nemlig mørke.

En smule forkjølet

Jeg våknet kl 04.00 inatt. Da hadde jeg så vondt i halsen at jeg måtte løpe å finne meg både halspastiller og et stort skjerf. Jeg har hørt at å sove med skjerf skal hjelpe. Noen timer senere laget jeg meg en stor kopp te, men problemet er bare at jeg egentlig ikke liker te så godt. Noen ganger er det kjempegodt med en slurk, men en hel kopp klarer jeg bare ikke å drikke opp. Så koppen ble stående like full som den pleier. Stakkars mamma, jeg tvinger henne alltid til å kjøpe nye teer til meg. “Denne luktet godt, så den liker jeg sikkert!”

Nå må jeg hoppe i dusjen, og så kle meg. I kveld er det medarbeiderfest i Udland, og da skal koret vårt opptre, så.. ønsk oss lykke til eller noe da.

(Jeg hadde klart å trykke på sånn at det ikke skulle gå ann å kommentere innlegget.. Dumme meg)

Muleum

Jeg er så lei av designet mitt at det er såvidt jeg orker å trykke inn her lenger. Det er kjedelig og veldig upraktisk med en så tynn kolonnesak. Men herlighet, jeg vil jo henge litt med i bloggverden for det. Nå føler jeg at jeg har mistet kontroll på alt. Jeg aner ikke hva noen av bloggerne på bloglovin listen min har gjort i det siste. Og det er ganske.. frustrerende. En dag skal jeg bli superflink med design og sånn, og så skal jeg lage meg en kjempefin blogg. Yes!

Her ser dere hva jeg har gjort i stedet for å lese blogger. Fantastiske Muleum av Erlend Loe har nemlig fylt hodet mitt med masse fine ord. Gleder meg til å fortsette på den i kveld. Nå skal jeg på tur med Kristin, før det blir korøvelse. Ha en fin dag!

Heia Haugesund!

Jeg merker jeg har dabbet litt av med bloggingen i det siste. Har verken sjekket bloglovin (Noe som har ført til at jeg  har langt over to hundre blogginnlegg å ta igjen) eller blogget siden onsdag, og det er ganske lenge for å være meg. For øyeblikket sitter jeg klistrert til tv-skjermen. Det er jo det store korslaget på tv idag, og jeg må si at jeg ikke var særlig imponert i begynnelsen. Ikke før Team Hanne kom på scenen. Idag eide vi virkelig alle de andre korene! Så får vi se etter nyhetene da, om Team Vinni imponerer. Men, heia Haugesund altså!

Har du et favorittkor i Det store korslaget?

Synd at noen skal ødelegge

 For en god stund siden skrev jeg et innlegg om bussjåfører. Det postet jeg aldri, for jeg ble egentlig ikke helt fornøyd med det. Uansett, det handlet om de stakkars sjåførene som har måttet kjøre oss hjem fra skolen i så lang tid. Det eneste de gjorde var å gjøre jobben sin, og hva fikk de igjen for det? Jo, de ble plaget i hjel av elever. Det begynte forsiktig i fjor høst. I det sjåføren starte bussen, trykket folk på stoppknappen. Bussjåføren stoppet fortvilet, men ingen gikk av. Slik fortsatte det hele veien hjem. Stoppknappen ble trykket på hver gang sjåføren nærmet seg ut fra busstoppet. Dette gikk jo selvfølgelig ut over alle andre, fordi bussjåføren aldri visste når noen virkelig skulle av. Så det ble til at vi måtte brøle frem når vi skulle av.

Etterhvert ble det verre. Gjengen som stod bak dette begynte å røyke inne på bussen, de skjærte opp seter og griset til bussen innvendig. Når jeg sier at det ble verre, mener jeg ikke at det kun skjedde et par ganger i måneden eller noe sånn. Nei, for det skjedde faktisk hver bidige dag. En dag det var snø ute stod de klare med snøballer i hendene sine, og da bussdøren ble åpnet bombanderte de sjåføren med snøballene. Nå har busselskapet endelig bestemt seg for at det ikke skal gå buss hjem fra skolen lenger. Dette gjelder foreløpig bare frem til påske. Jeg syns egentlig de bare burde kutte ut hele ruten, for alltid. Selv om det hadde gått ut over meg også. Men jeg vil heller gå hjem de 20 minutten enn å ta bussen med en gjeng idioter som ødelegger for alle andre. Jeg lurer sånn på hva de får ut av å oppføre seg slik. Når man er blitt så gammel er det faktisk på tide å kunne oppføre seg litt skikkelig! (Om du vil lese artikkelen kan du trykke her)

Hurra for meg!

Heisann. Idag har jeg bursdag, og derfor har jeg pyntet meg med det nye skjørtet mitt. Vi feiret med den ene siden av familien igår. Da hadde mormor bakt gele/banankake til meg, og mamma hadde laget daim-iskake, favoritten min ♥ Jeg lurer på hvem som kom på at vi skulle samles for å spise kake og drikke kaffe når noen har bursdag. Det er litt rart, men samtidig veldig fint og koselig.

EEG-svar

Endelig helg. Jeg fikk svar på EEG-prøvene idag. Det var ikke epilepsi, men de fant noe annet som tydeligvis ikke skulle være der. Så etterhvert nå skal jeg til utredning på nervologisk avdeling på sykehuset. Dette har sannsynligvis ikke noe med hodepinen å gjøre da, men alikevel. Ganske greit å vite at det faktisk er en grunn til at jeg besvimer hele tiden. Bra, bra, bra!

“Eg like deg eg”

Jeg hadde daffet rundt i joggebukse og singlett hele dagen. Håret var slengt opp i en enkel dult, og sminke hadde jeg ikke på meg. Det var ikke før i to-tiden jeg fant ut at det kanskje var på tide å stelle seg litt. Det er jo ok å se litt våken ut, liksom. Så jeg tar en lang dusj og hiver på meg litt maskara og foundation. Istedenfor å slenge på meg en joggebukse (som jeg har gjort de siste dagene) bestemmer jeg meg for å i det minste ta en dongeribukse på meg. Da ser man jo med en gang litt “freshere” ut. I det jeg har kledd meg, og kommer ut i fra badet møter jeg et lettere sjokkert ansiktsuttrykk. Roger kikker opp på meg med store, runde øyne før han utbrytert: “NÅ liker jeg deg Charlotte, nå som du har ordnet deg! Du ser jo så mye finere ut når du har tatt sånn i fjeset ditt. Sånn sminke vetdu!” Haha, gutten er ikke mer enn 4 år, men kommer alikevel med de morsomste kommentarene. Kanskje jeg skal bli litt flinkere til å stelle meg skikkelig, og ikke bare daffe rundt uten sminke og i joggebukse hele dagen. Da blir jeg i hvertfall bedre likt her hjemme!

Fotogen

Selv om han stjeler maten min bare jeg ser bort et lite sekund
Selv om han plager meg med maset sitt dagen lang
Selv om han er så pervers at det skremmer meg
Og selv om han lukter helt forferdelig, så skal jeg innrømme en ting; Fotogen, det er han!

Haha.